Anna Ulmestrand
– For meg er farger, liv og energi, og form både en retning og en fortelling i et bilde, sier Anna Ulmestrand.
Hun har fotografert med makrooblektiv i nesten 20 år, men foto er noe hun har holdt på med helt siden hun var et lite barn.
Da den fotointeresserte faren merket at hun var interessert i kameraet hans, mente han at hun burde få sitt eget. Det ble mange merkelige bilder; hun fotograferte speil og morens krystallysekrone med ulike filtre. Og faren oppmuntret henne: Kjør på, prøv ut alt du vil.
– Det var et kreativt talent som skulle oppmuntres, og det er jeg i dag svært takknemlig for, sier hun.
Fantasi
– Fantasi kan enten undertrykkes eller dyrkes, og min egen dyrkes både aktivt og godt.
– Jeg har alltid hatt god fantasti, nesten for god for mitt eget beste noenganger. Jeg har alltid hatt et grunnleggende behov for å uttrykke meg på en kreativ måte i alt fra musikk, kunst, dans eller foto.
– Jeg trives ganske enkelt best blant det jeg behersker, blant farger og form.
Anna er oppvokst i et kunstnermiljø som yngst av fire barn. Hun var den rampete ungen og vidunderbarnet som stadig fikk oppleve brølende gamle menn og utstående øyne i fargerike mønstre gjennom pappas kunst.
Alt faren rørte ved ble til kunst, og i hagen hjemme var det massevis av kunstverk laget av alt fra sprengte postkasser til gamle ski som er saget i to.
– Da jeg tidlig viste tegn på samme kreative talent og brukte mye tid på å tegne og male, fikk pappa og jeg et fellesskap gjennom kunsten.
– Vi snakket ofte og gjerne om hva ulike gjenstander i naturen minnet oss om og ga hverandres fantasi næring.
– Å fantasere var svært viktig den gangen, og siden har det vært en naturlig del av livet mitt.
Ikke hva, men hvordan
– Denne fantasien fant sin rette plass og blomstret opp i en makroverden for nesten 20 år siden. Den lille verdenen som et makrobilde viser, er en merkelig verden – først ubetydelig og kjedelig for det blotte øyet, men gjennom makroobektivet åpenbarer dens sanne og kreative natur opp, sier hun.
I makroverdenen er det ikke hva du fotograferer, snarere hvordan du fotograferer motivet som betyr noe. Kombinasjonen fantasi og makro gjør deg i stand til å reise til den andre siden av kloden, til verdensrommet, og uansett hvor du «drar» får du kanskje se rosa elefanter. Alt er mulig!
Bare du bruker ditt indre øye til å se med og lytter til din indre røst og barnet i deg.
Derfor vil jeg bruke foredraget mitt til å slå et slag for det indre øyet, for fantasien, for henførelse og fascinasjon. For at vi aldri skal slutte å undre over alt det spennende og merkelige som åpenbarer seg her på jorden.
Vil gi betrakteren tolkningsmuligheter
– Det kan kanskje høres merkelig ut, men jo eldre jeg blir, desto mer forundret blir jeg over den fantastiske kreativiteten som naturen kan vise opp, sier hun.
– Jeg blir overrasket hver gang jeg går ut – og det til tross for at jeg har tråkket «mine» stier hundrevis av ganger før Det er alltid noe som oppleves som forskjellig, spennende og nytt.
– Jeg håper bildene mine skal gi betrakteren noe mer enn bare noe vakkert. Jeg vil atden som ser på bildet skal fantasere og se kanskje noehelt annet enn det jeg så. Mine bilder skal helst ikke avsløre deres egentlige innhold, men forsiktig gi flere tolkningsmuligheter og lose betrakteren inn i en ny verden ved hjelp av små, subtile signaler.
Anna Ulmestrand kan du se på scenen i Rådhusteatret i Ski fredag 11. mars kl. 16.05
Instagram: ulmestrand_photo