Alessandra Meniconzi

I Mongolias Altaifjell møtte Alessandra nomadefolket som jakter med kongeørn, en urgammel tradisjon.

Livene deres forteller historier om mot, motstandskraft og dype bånd med dyr og landet, voktere av årtusengamle tradisjoner som trosser tiden, og fortsetter å bevege seg gjennom snø og vind.

Når Alessandra går på scenen i Ski vil vi få en historie fra det frosne hjertet av Sibir, et sted nær «verdens ende» der vinteren varer i ni måneder.

– Noen av disse ekstremt øde områdene har en nesten magisk kraft, vanskelig å formidle med ord, sier hun.

I Mongolias Altai-fjell driver kasakhiske nomader med husdyr og følger årstidene for å opprettholde liv og tradisjon. Der møtte hun Berkutchi, «jegere med kongeørnen», mestre i en århundregammel kunst. Med tålmodighet og ærbødighet danner de et bånd med kongeørnen, eller Berkut – et symbol på mot, visjon og styrke.

Å jakte med ørner er mer enn overlevelse; det er en filosofi, en harmoni mellom mennesker, naturen og verdens usynlige krefter. Praksisen, krever hengivenhet og kjærlighet, med hemmeligheter som går i arv gjennom generasjoner. I dag er også kvinner en del av denne eldgamle kunsten, og viderefører en arv av mot, tillit og forbindelse mellom menneske, dyr og villmark.

– Arbeidet mitt utforsker den eldgamle arven, skikkene, spiritualiteten og dagliglivet til urfolk som opprettholder et dypt bånd med naturen og tradisjonelle kulturer som er truet av historiens glemsel.

 – Jeg er dypt inspirert av forholdet mellom utemmede landskap og eldgamle sivilisasjoner, og jeg nærmer meg motivene mine med en genuin respekt og fascinasjon for samfunn som bor i avsidesliggende og ofte isolerte regioner av verden, sier Alessandra.

Hun ønsket i utgangspunktet å jobbe med landskapsfotografi, men oppdaget på sin første tur til det afrikanske kontinentet at det var noe som mag let – nemlig det menneskelige elementet. Dette åpnet opp for stadig fjernere og med avsidesliggende reiser, fra de isolerte regionene i Asia til den ekstreme iskalde ødemarken i Arktis, alltid på jakt etter en dyp og autentisk forbindelse med mennesker og kulturer som opprettholder en nesten intakt balanse mellom mennesker og natur.

–  Jeg tiltrekkes mer av menneskene som bor i landskapet enn av landskapet alene. For meg er forbindelsen mellom mennesker og miljøet essensiell: mennesker beveger seg i landskapet, landskapet omgir oss, og vi er en uatskillelig del av det. Å inkludere en menneskefigur i bildene mine lar meg formidle en følelse av skala og fortelle en historie, og avslører forholdet mellom de som lever i verden og verden selv, sier hun.

– Jeg spør meg ofte: hvem fotograferer vi for? For andre, eller for oss selv? Fotografering er min personlige reise. Reise og fotografering har blitt en viktig del av livet mitt – de er min livsnerve. Fotografi er verktøyet jeg bruker for å gi form til min visuelle verden, mine følelser og min måte å se på. Den eneste utfordringen, selv etter mange års erfaring, er å se storheten til stedene jeg besøker redusert til en liten ramme – eller enda verre, til bare et antall piksler. Jeg fotograferer slik at andre bedre kan forstå verden vi lever i. En god fotograf er ikke bare noen som tar vakre bilder, men en som blir en ambassadør for vår historie.

– Min jakt på uberørte landskap og kulturer tjener som en registrering, et vitnesbyrd om vår tusenårige fortid, før industrialiseringen og globaliseringens begynnelse. Arbeidet mitt søker verdener der rikdom og skjønnhet fortsatt er et resultat av en dyp kjærlighet til landet.

Nettside: www.alessandrameniconzi.com

Facebook: https://www.facebook.com/alessandra.meniconzi

Instagra: https://www.instagram.com/alessandra.meniconzi/

Alessandra Meniconzi ser du på scenen søndag 15. mars kl. 13.20.