Pecha Kucha Night ble utarbeidet av Astrid Klein og Mark Dytham i Tokyo i 2003. I løpet av 400 sekunder skal foredragsholderen fortelle en poengtert historie i tekst og tale, 20 sekunder knyttet til hvert bilde. Her er det ikke plass til overflødigheter eller fyllstoff. Norsk Naturfotofestival har hatt en Pecha Kucha-inspirert programpost på nesten alle festivalene, og også i 2023 kan du oppleve fem spennende fotografer på scenen i Rådhusteatret i Ski søndag 12. mars kl. 10.10.

Bildet i toppen viser Kjersti Holst, som holdt ett av innleggene i 2022.

Svein Walther Hiis

Svein Walther Hiis

Svein Walther Hiis er 69 år og vokst opp ved Østensjøvannet fra 1960. Han flyttet ut i 1975, men var tilbake i 1999 og har vært mye ved vannet med kamera flere dager ukentlig i alle år senere. Fotointeressen har vært stor gjennom hele livet, men interessen skjøt fart da han skaffet seg et digitalt speilrefleks i 2008. Brygga ved oset av Bølerbekken ble omdøpt til «kontoret» da han ble førtidspensjonist i 2015.

Fugler i flukt har vært hans store interesse. Han er også glad i naturfoto, makro, landskap, konsertbilder og bybilder. Han er administrator for facebookgruppa OSLO – den store landsbyen. Han jobber også med bilde-innlegg til Østensjøvannets Venners facebookside, og etter forespørsel fra Store Norske Leksikon leverer han tidvis fuglebilder til deres nettsted. Etter hvert har han fått en stor interesse for naturvern og bevaring av biomangfoldet. Han er også medlem av Biofoto Østlandet og Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus.

Liz Palm

Liz Palm har master i journalistikk og dokumentar, pluss at hun har deltatt på en hel del fotoworkshops.

– Det ikke så ofte jeg drar ut på tur med hovedmål å fotografere, men jeg ser motiver over alt, hele tiden, der jeg til enhver tid er. Og heldigvis får jeg foreviget mange av disse øyeblikkene, for kamera er alltid med, i en eller annen form, det kan være et vanntett kompaktkamera, mobilkamera eller speilrefleks. Motivene kan like gjerne dukke opp i bymiljøet som på padletur, det handler om lys og form, og veldig ofte om formidling av en stemning, sier hun.

Liz Palm
Erno Langereis

Erno Langereis

Hollender og fysioterapeut som flyttet til Norge i 1992. Prosjektet Stolthet i forfall begynte 15. mars 2020. Fly til Kiev var bestilt, det skulle fotograferes i og rundt Chernobyl. Dessverre satte COVID-19 en stopper for dette. Norge stengte ned, og det samme gjorde Langereis’ fysioterapeutpraksis i flere uker. Dette ga mulighet for å lete etter noe som kunne minne om Chernobyl i nærområde. Det viste seg å være flere forlate hus og en del fabrikker i regionen.

Bildene han viser er et resultat av dette prosjektet. Man ser at i hus og fabrikker som tidligere var flotte og elegante, nå forfaller uten ende. Men, en gang lukkede bygninger begynner nå å åpne seg. Langsomt trekker naturen inn. Lav og alger danner seg på vegger. Små frø blåser inn gjennom åpne vinduer, fester seg, og begynner å spire.

Bente Klevenberg

I sin bildeskaping ønsker Bente å løfte fram naturens unike mangfold. Mangfoldet av naturens farger, strukturer og former inspirerer henne. I sine bilder ønsker hun å synliggjøre naturen som et mesterverk i seg selv. Hun finner fotomotivene i nærmiljøet og liker å gå tett på for å fremheve detaljer vi ofte ikke legger merke til i forbifarten.

Bente har stilt ut bilder på flere gruppeutstillinger og har vunnet priser både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet ble hun årets fotograf i Biofotos landskonkurranse i 2021.

Bente har vokst opp i Ski og bor fortsatt i Follo. Hun er utdannet lektor i realfag og har en grunnutdannelse i foto.

Bente Klevenberg
Inger Johanne Indset

Inger Johanne Indset

Inger Johanne Indset er født og oppvokst i Trondheim. Hun flyttet til Oslo i 1968 og har siden 1976 bodd på Kolbotn. Der ble hun etter hvert medlem i Kolbotn Fotoklubb. I dag er hun pensjonist og kan styre dagliglivet etter vær og vind. Et utmerket utgangspunkt for en amatørfotograf.

– Jeg har alltid likt å være ute i naturen til alle årstider. Gjerne alene. Med kamera blir opplevelsen enda sterkere, og motiver er det nok av. Aller best trives jeg ute med dyr, fugler og landskap – gjerne relatert til vann, sier hun.

Det er ikke uvanlig at hun kan gå seg fast i en lokasjon hvor hun blir værende i flere timer fordi hun finner så mye spennende.

– Jeg er alltid ute etter bildet som ikke er tatt. Min samboer sier jeg ikke har en hobby, men en diagnose…